Kan man dö av en skorpion

Skorpioner er enstaka gruppeedderkoppdyr vilket kjennetegnes ved at pedipalpene er omdannet til kraftige klør og vid at bakkroppen er langt uttrukket og ender inom enstaka giftbrodd.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Skorpionene er middelsstore til ganske store leddyr, lengden varierer fra ett centimeter alternativt således til over 21 centimeter for dem største artene.

Pedipalpene er utformet såsom store klør.

Skorpioner har en giftbrodd som sitter i enden av bakkroppen, og som holdes løftet i en bue over kroppen

Disse er gjerne kraftige for arter tillsammans relativt svak gift, tynne og pinsettlignende for arter tillsammans kraftig gift. Chelicerene er små og ender inom enstaka små klo. To små øyne sitter midt oppe vid hodet (det fremste leddet) vid ett små knøl, dock detta finnes også helt blinde arter, og dem bruker gjerne vel därför mye sansehår (trichobothrier) likt øynene for å orientere seg.

detta er også 2-5 ganske små øyne vid hver side från hodet. Bak hodet følger sju relativt brede ledd, hvert tillsammans sin separate ryggplate.

Med sitt unika utseende och hotfulla rykte framkallar skorpioner ofta en känsla av rädsla och intriger

vid forkroppen sitter fire par forholdsvis tynne gangbein. vid undersiden från detta tredjeplats til sjette leddet er detta avlange, slisselignende åpninger inn til boklungene, skorpionenes pusteorgan. Deretter følger enstaka smal hale från fem mer alternativt mindre sylindriske ledd, før detta tykkere siste leddet såsom bærer ett krum giftbrodd.

vid undersiden bak beina äger dem et særskilt, kamformet sanseorgan kalt pecten.

Skorpioner er en orden av edderkoppdyr med omtrent 1400 nålevende arter

Skorpionene äger et nokså tykt og hardt skall likt gir god beskyttelse mot uttørking.

Utvikling

[rediger | rediger kilde]

Skorpionene hører til blant utviklingshistoriens lengsteksisterende dyregrupper, da dem inom løpet från nærmere 400 millioner tid besitter utviklet seg til dem dyr oss kjenner dem likt inom ljus. Gjennom denne lange historien äger skorpionene utviklet seg fra å være store dyr (inntil et par meter lange) og havlevende, til å kunne bli inntil bare et par desimeter lange og landlevende.

Dyregruppen anses å være ett från utviklingshistoriens maximalt vellykte, da den besitter vist enstaka god evne til å tilpasse seg blant annet klimaendringer.

Reproduksjon

[rediger | rediger kilde]

Skorpioner äger to adskilte kjønn, og paring tillsammans med overføring från enstaka sædpakke (spermatofor) fra hannen til hunnen.

I den här artikeln kommer vi att fördjupa oss i skorpionernas värld och utforska deras biologi, livscykel, livsmiljöer, kost och deras interaktion med människor

Hannen griper överbyggnad inom hunnens klør, og trekker hon inn til seg. Dette fører til enstaka paringsdans, liksom går ut vid at hannen søker enstaka plass vid marken liksom egner seg til å legge igjen enstaka spermatofor (sædpose). han trekker därför hunnen over denne spermatoforen, og hennes reproduksjonsorganer plukker dette opp. Etter dette er akten over, og hannen bør forte seg vekk.

detta forekommer at hunnen spiser ham opp etter paringen.

Mat

[rediger | rediger kilde]

Skorpioner er rovdyr, og spiser detta dem kunna fange från insekter og små dyr. detta er ikke alle skorpionarter likt bruker giften sin for å drepe byttet, noen klemmer byttet tillsammans med sine sterke klør.

Men det är bara några få arter som är farliga för människan

Mye från skorpionens fordøyelse foregår utenfor kroppen, skorpionen biter byttet og spytter enzymer liksom gjør muskler og kjøtt til væske, for därför å suge inom seg denne væsken. Mange skorpioner äger slike enzymer inom giften sin også, detta betyr at allerede når et byttedyr er stukket er fordøyelsesprosessen inom gang.

Selvlysende skorpioner

[rediger | rediger kilde]

Alle skorpioner er nattaktive, og gjemmer seg ifall dagen, gjerne beneath steiner.

Da skorpioner er nattaktive, er dette tidspunktet å lete etter dem.

Skorpioner er rovdyr, og spiser det de kan fange av insekter og små dyr

inom lyset fra ett UV-lampe vil skorpioner lyse opp, dette er måten forskere leter etter disse dyrene. Folk flest frarådes vid personlig hånd å vandra ut og lete etter skorpioner inom detta fri. Selv etter at skorpionen besitter lagt igjen sitt gamle skall, vil dette lyse opp beneath enstaka UV-lampe, dock skorpionen selv vil ikke äga denne egenskapen før detta nye skallet er ferdig herdet.

Farlige arter

[rediger | rediger kilde]

I motsetning til hva mange tror er dem færreste från skorpionartene farlige for mennesker.

från dem ca. 1500 kjente skorpionartene er detta 30 alternativt sålunda såsom antas å äga et stikk liksom kunna drepe et menneske, stikkene fra dem øvrige er gjerne ikke verre enn et bistikk. Nesten alle dem farlige artene er inom den artsrike familien Buthidae, likt är kapabel kjennes vid smale, pinsettlignende klør og enstaka tykk hale.

Særlig farlige er slektene Androctonus og Centruroides, likt særlig finnes inom tørre områder.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Skorpionene er utbredt over detta meste från Jorda, dock mangelmaskin inom dem kaldeste områdene. inom Europa finnes den nordligste bestanden inom detta sørlige England.

Det er ikke alle skorpionarter som bruker giften sin for å drepe byttet, noen klemmer byttet med sine sterke klør

Noen arter kunna overleve vintertemperaturer vid −25 ℃, dem er likevel regnet såsom ett varmekjær gruppe. Mange arter lever inom ørkener og andre tørre områder, dem unngår uttørking ved å være nattaktive og ligge nedgravd ifall dagen.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Skorpionene blir regnet likt dem eldste og maximalt primitive från dem nålevende gruppene från edderkoppdyr.

Familie-inndelingen synes ikke å äga satt seg inom denne gruppen, denne besitter endret seg hyppig inom dem siste årene.

Den giftigaste skor pionen sägs vara tjocksvansskor pionen som lever i Nordafrika, Blir man stucken av den kan man dö inom 5 timmar om man inte får motgift

Treliste

• rekke Leddyr, Arthropoda
  • underrekke Chelicerata
    • klasse Edderkoppdyr, Arachnida – omfatter dem landlevende cheliceratene
      • underklasse Dromopoda
        • orden vevkjerringer, Opiliones
        • gruppe Novogenuata
          • orden skorpioner, Scorpionida (= Scorpiones)
            • utdødd gruppe Cyclophthalmoidea – usikker plassering
            • utdødd gruppe Mesoscorpionina
            • gruppe Neoscorpionina – alle dem nålevende artene hører til her
              • overfamilie Archaeobuthoidea – utdødd
              • overfamilie Buthoidea C.L.

                Koch, 1837 – omfatter dem fleste från dem farlige artene

              • overfamilie Chaeriloidea Pocock, 1893
              • overfamilie Eoctonoidea – utdødd
              • overfamilie Palaeopisthacanthoidea – utdødd
              • overfamilie Palaeoeuscorpioidea – utdødd
              • overfamilie Spongiophonoidea – utdødd
              • gruppe Iurida
                • overfamilie Chactoidea Pocock, 1893
                • overfamilie Iuroidea Thorell, 1876
                • overfamilie ScorpionoideaLatreille, 1802
                • overfamilie Vaejovoidea Thorell, 1876

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Denne artikkelen er enstaka spire.

ni kunna hjelpe Wikipedia ved å utvide den.