Hur mång eritrener borr i norge

– Jeg fikk ikke døpe sønnen min inom den eritreisk-ortodokse kirken.

Det sier Tsegezeab Kiros Hagos. han og kona måtte til slutt døpe sønnen inom enstaka annen kirke til tross for deres sterke ønske angående å gjøre detta inom sitt eget fellesskap.

– detta føltes såsom detta ikke fanns plass til ham, sier Hagos.

Han er én från over 600 såsom äger sendt innspill til et forslag fra Venstre.

Forslaget går ut vid å bekjempe transnasjonal undertrykkelse mot norsk-eritreere.

Det besitter fått støtte fra flertallet inom Stortinget.

Transnasjonal undertrykkelse skjer når mennesker såsom besitter flyktet fra autoritære regimer, blir forsøkt kontrollert från myndighetene inom landet dem äger flyktet fra.

Stortingets vedtak skal også omfatte andre grupper liksom antas å være exponerad for lignende forhold vilket norsk-eritreere.

Det bor cirka 30.000 norsk-eritreere inom Norge.

Norge har siden 1992 gitt Eritrea vel 1,5 milliarder kroner i utviklingshjelp, toppåret var 2003 med 152,5 millioner kroner - i fjor fikk landet kun 4,5 millioner

Eritrea besitter huvudbonad samme leder dem siste 30 årene. Human Rights Watch besitter kritisert landet for å bryte grunnleggende menneskerettigheter liksom ytringsfrihet og religionsfrihet.

Ble kastet ut från kirken

Hagos kom til Norge for over tolv kalenderår siden og slo seg ned inom Stavanger.

I 2015, etter å äga vært medlem ett periode, hevder denne at han oppdaget at kirken hans støttet detta eritreiske regimet tillsammans penger.

Da denne begynte å stille spørsmål angående dette til styret inom kirken, sier denne at han ble utestengt.

Begrunnelsen plats «ordensforstyrrelse».

– Jeg følte at jeg fortsatt ble forfulgt från diktaturet inom Eritrea, sier han.

Hagos forteller at kirken er ett sentral sektion från existensen for mange norsk-eritreere.

Derfor fanns detta vanskelig da familien ikke lenger fikk lov til å delta vid gudstjenester alternativt andre aktiviteter kirken arrangerte.

– oss äger ofte vært bekymret for hvordan detta skal vandra tillsammans med barna, sier han.

Det endte tillsammans med at familien meldte seg inom enstaka annen kirke, sammen tillsammans med andre regimekritikere.

Den Eritreiske Ortodokse Menighet inom Rogaland avviser at Hagos ble utestengt fra gudstjenester.

dem mener detta bare er årsmøter han ikke får komme vid, og at detta skyldes ordensforstyrrelse.

– Hagos äger kun blitt utestengt fra årsmøter, ikke gudstjenester, sier lederen for kirken.

Hagos besitter sendt NRK bilde från et meddelande fra kirken, der detta står at denne er utestengt fra alle kirkens aktiviteter vid ubestemt tidsperiod.

NRK äger stilt kirken spørsmål angående brevet.

dem sier dem ikke vil kommentere enkeltsaker, dock ber dem vilket føler seg urettferdig behandlet ifall å ta förbindelse tillsammans med styret.

NRK äger også stilt kirken spørsmål ifall tilknytning til regimet inom Eritrea. dem svarer blant annet:

– Vår kirkes uppgift er å samle troende från den eritreiske ortodokse troen til gudsdyrkelse og lære angående Bibelen.

Splittet norsk-eritreisk samfunn

Da forslaget til Venstre ble lagt ut vid høring, kom detta inn over 600 høringsinnspill.

De beskriver et splittet norsk-eritreisk samfunn, til tross for felles tungomål og inom massiv grad tro.

Noen er kritiske til regimet inom Eritrea, mens andre støtter det.

Dette äger resultert inom separate kirker og foreninger.

De aller fleste høringsinnspillene er fra privatpersoner – og sendt inn anonymt.

Noen från innspillene äger lignende ordlyd og detta är kapabel virke liksom angående dem er laget ut fra maler.

Andre äger massiv variasjon inom språket, noe likt tyder vid at detta er mange ulike avsendere.

Trusler. Utestengelse.

De siste ti årene har over 300

Trakassering. Sosial isolasjon.

Det er stikkordene for mange från høringsinnspillene.

Blant annet skriver flere at dem besitter blitt kastet ut fra eritreiske menigheter inom Norge, etter å äga ytret seg väsentlig mot regimet inom hjemlandet.

Mange forteller også at dem besitter blitt nektet adgang til fester. enstaka anonym innsender skriver at hen ikke fikk delta vid ett fest inom Bergen vid grunn från sitt politiske ståsted.

Andre beskriver trusler, trakassering og press fra både myndighetene inom Eritrea og fra andre norsk-eritreere.

– Får ikke lov til møter, nasjonalhøytidfester og festivaler.

Norsk-eritreere hevder de blir utestengt fra kirker fordi de kritiserer det eritreiske regimet

Barna ble utestengt. äger fått trusler både fra människor inom hjemlandet og her inom Norge, skriver ett anonym innsender.

Gikk til sak mot kirken

Fsaha Hadera er ett annen norsk-eritreer såsom skriver til Stortinget angående utestenging fra ett menighet.

Ifølge Hadera skal dette äga skjedd etter at denne stilte spørsmål ifall kirkens støtte til myndighetene inom Eritrea.

Hadera og et annet tidligere medlem gikk til søksmål mot kirken.

Dette gjorde dem vid vegne från flere andre, likt også mente seg urettmessig utestengt.

– detta fanns veldig vanskelig, sier han lavt.

Han forteller at denne äger tapt mye, denne og familien er ikke lenger ett sektion från detta samfunnet. Tidligere nære venner äger vendt dem ryggen.

– Barna mine fikk ikke leke tillsammans med andre små människor.

oss besitter også blitt utelukket fra bryllup og andre sosiale arrangementer, sier han.

Gruppen tapte inom både tingretten og lagmannsretten, og ble dømt til å betale saksomkostninger.

– detta er unødvendig at detta skal være et skille mellom oss.

Nå har et flertall på Stortinget stemt for å få slutt på praksisen

detta burde være lov å äga ulike meninger uten at noen skal bli utestengt, sier han.

Hadera er nå medlem från enstaka annen menighet.

St. Georgs ortodokse menighet äger ett annen versjon från detta likt skjedde. dem anmeldte Hadera og 23 andre for blant annet ordensforstyrrelser og truende atferd.

NRK besitter vært inom förbindelse tillsammans Nordland politidistrikt.

– Anmeldelsen beskriver ikke forhold vilket från politiet vurderes såsom straffbare, og politiet besitter derfor ikke funnet grunn til å ta saken videre, svarer politiinspektør Bjarte Walla.

St.

Georgs avviser at Hadera ble utestengt for å være regimekritisk.

Norge hadde ambassade i hovedstaden Asmara fram til 2013

Menigheten sier at deres eneste uppgift er å dele sin tro, og at dem er politisk upartiske.

Rapporter avslører press og kontroll

Proba samfunnsanalyser besitter kartlagt press og övervakning over norsk-eritreere inom to regjeringsbestilte rapporter fra 2020 og 2023.

Disse viser at transnasjonal undertrykkelse tar mange former og er vanskelig å bevise, og at detta hindrer integrering og deltakelse inom demokratiske prosesser.

Ifølge Jens Plahte ved Proba er detta ingen tvil ifall at norsk-eritreere opplever ulike former for transnasjonal undertrykkelse.

– detta er bekymringsfullt at norsk-eritreere opplever at norske myndigheter ikke gjør nok for å beskytte dem mot transnasjonal undertrykking, sier han.

Forskeren mener detta er fare for at norsk-eritreere är kapabel miste tillit til norske myndigheter.

Han er positiv til at Stortinget äger bedt regjeringen ifall å lage enstaka handlingsplan.

NRK äger tidligere meldt ifall konflikter og opptøyer mellom norsk-eritreere.

Både inom Bergen og Kristiansand äger politiet rykket ut etter opptøyer mellom ulike grupperinger.

Stortinget ber regjeringen følge opp

Stortinget ber regjeringen angående lage enstaka handlingsplan mot press og övervakning mot norsk-eritreere, dock også andre likt antas å være exponerad for lignende forhold.

– Venstre ser vid detta vilket et gjennomslag, sier stortingsrepresentant Ola Elvestuen.

denne lover at grupp skal jobbe videre tillsammans med saken til ett handlingsplan er vid plass.

Elvestuen omtaler Eritrea liksom et från dem maximalt brutale diktaturene inom verden.

– oss kunna ikke äga detta slik at norsk-eritreere skal bli exponerad for press og övervakning fra fremmede nation, avslutter han.

NRK äger vært inom förbindelse tillsammans med den eritreiske ambassaden inom huvudstaden.

dem benekter enhver form eller gestalt for press alternativt forsøk vid press, og sier dem verken äger midler alternativt vilje til å utføre dette.

– Eritreiske myndigheter äger ingen tilknytning til norsk-eritreiske kirker, svarer ambassaden.

PublisertOppdatert